Open your eyes.

Igår så jeg på "Blackfish" og "The Cove" på Netflix. Det har jo vært mye snakk om disse filmene de siste månedene, men jeg har alltid tenkt at det er en dum dokumentar. Og jeg hater dokumentarer. Vanligvis. Men disse filmene fanget meg. De forteller en så grusom og viktig historie, at jeg følte at jeg måtte bringe det videre til de leserne jeg har.

"Blackfish" handler i bunn og grunn om spekkhoggeren Tilikum. Tilikum ble fanget i 1983, rett utenfor Island. Siden den tid har han bodd i fangenskap i SeaLand og SeaWorld. I dokumentaren møter vi flere tidligere trenere og får en slags inside-view fra SeaWorld. Vi får også høre om alle dødsfallene, relatert til spekkhoggere i fangenskap. Og det er ikke bare de tre Tilikum drepte som finnes. Det er mange andre, drept av andre spekkhoggere. Over 70 skader har blitt koblet til spekkhoggere i fangenskap. Og hva gjør vi? Ikke en drit. Tilikum lever den dag i dag i beste velgående, fordi spermen hans er verdt mange millioner dollar. Hann-spekkhoggeren er i mindretall, og Tilikum alene er far til 21 kalver. En spekkhogger som har drept tre mennesker, og vist aggresjon mot mennesker flere ganger, er far til 21 kalver, hvorav 11 fortsatt lever. Hans aggressive gener blir brakt videre, uten å tenke over det ett sekund. Hvis en bulldog biter et menneske, blir hunden avlivd samme dag. Mens en spekkhogger som har drept og torturert tre mennesker, er fortsatt i live. Og brukes fortsatt til avl. Dét er galt. Etter denne dokumentaren ble utgitt har SeaWorld hatt 5% færre besøk, aksjeprisene har sunket med 33% og SouthWest droppet samarbeidet, så noe har den absolutt gjort. Men alt dette gjøres fordi de føler seg presset av samfunnet. SouthWest ville ikke ødelegge sitt rykte fordi de samarbeidet med noen som drev med slik tortur av dyr. Derfor er det viktig at dette bringes opp til overflaten, at vi er obs på hva som skjer.

>

"The Cove" handler om delfinjakten og torturen de driver med i den lille landsbyen Taiji i Japan. De lokker delfinene inn i en liten bukt, stenger dem inne og stikker dem til de blør ihjel. Delfinkjøtt er ikke en delikatesse i Japan, så det selges i pakninger som sier både hval- og annet kjøtt. Hovedproblemet med delfinkjøttet fra Taiji er at det er store mengder kvikksølv i kjøttet, og derfor ikke lovlig å selge. Japans befolkning vet ikke hva som foregår, og er ikke klar over at de spiser delfinkjøtt, fordi det sjeldent selges under navnet delfinkjøtt. På 1980-tallet ble det forbudt å fange og drepe hvaler i Japan, så de gikk over til delfiner. Nå prøver de å oppheve denne loven, ved å bestikke små, fattige land. Hvis de stemmer for å oppheve loven, får de penger. Så enkelt er det. I filmen møter vi aktivisten Ric O'Barry som startet denne industrien, og nå vil han ende den. Han gjør alt i hans makt for å ende dette, og det er en veldig inspirerende film. Akkurat som med spekkhoggere, må delfiner leve i det fri.

Jeg håper dere tar dere tiden til å se disse filmene. De er absolutt en tankevekker, begge to, og verdt tiden. Det er ikke en typisk, kjedelig dokumentar, slik jeg trodde det skulle være, men spennende og hjerteskjærende filmer, som omhandler en viktig sak. Det er så utrolig viktig at vi er klar over at slikt skjer, slik at vi kan gjøre det lille vi kan for å stoppe det; noe så enkelt som å ikke besøke SeaWorld neste gang du er i Orlando eller California.

Sånn. Måtte bare få det ut.

Liker

Kommentarer

IP: 82.99.3.229

Instagram